Samlingen

NORGES FISKERIHØGSKOLE

front.jpeg
Lamper.jpg

Oppi bakken på Universitetsområdet i Breivika i Tromsø ligger et bygg som skiller seg ut.
Her ligger Norges Fiskerihøgskole (NFH), opprettet i 1972. Fiskerihøgskolen har ansvar for fiskeriforskning ved flere norske læresteder, og i 1988 ble Fiskerihøgskolen innlemmet i Universitetet i Tromsø.
NFH har ansvar for marin biovitenskap, fiskeri og økonomi, og har dermed et faglig ansvar i et viktig område av norsk næringsliv.
Fiskerihøgskolen er tegnet av Steinsvik Arkitektkontor i Tromsø,
og er oppført mellom 1992 og 1994.
Bygget er i fem etasjer, og med en lavere fløy på fire etasjer. Hele bygget er på anselige 11 000m² og rommer undervisningsrom, laboratorier, kontorer. Det er bygd i betong, og kledt med lys teglstein. Fiskerihøgskolen er et vernet bygg. Begrunnelsen for å verne bygget er at det er typisk for sin periode.
Fiskerihøgskolebygget har mange referanser til det maritime: både i selve byggets form, og i utsmykning og interiør.

Kart%2Bcampus.jpg

Bygningen ligger øverst på campus, og tilhører gruppen av realfaglige bygninger. (Bygning nr.6)
De fleste bygningene på campus orienterer seg rundt en akse, som strekker seg fra administrasjonsbygningen i sør til medisinbygget i nord. Inngangene, utformingen av bygningene og måten man naturlig beveger seg mellom dem henvender seg i all hovedsak
mot denne hovedaksen. Her er Fiskerihøgskolen et unntak.
Den avlange bygningskroppen har hovedinngang i sør. Den har i tillegg en inngang i øst, men bevegelsen i bygningen henvender seg likevel bort fra resten av campus-området.
Fiskerihøgskolens område har ingen andre undervisningsbygninger i nærheten. På alle sider er den avgrenset av vei og parkeringsplasser.
Hovedinngangen i sør vender seg mot en parkeringsplass, og ikke mot veien som er den naturlige ankomsten for de aller fleste som nærmer seg bygningen. Inngangen stikker likevel tydelig frem, og vekker interesse.

20161002_144345_001.jpg

Selv om bygget med tilknytning til det maritime er den som ligger lengst unna havet, har den et gjennomgående maritimt tema med paralleller til både båt og sjø.

Fasaden starter på bakkenivå med en kunstig innsjø og et inngangsparti formet som en brygge som strekker seg langs hele byggets bredde. Selve inngangsdøren er innrammet av tre- og tauverk. På begge sider av inngangsdøren, helt ut mot sidene, er det vegger i betong med enkelte vinduer uregelmessig plassert. Trukket litt ut fra veggen går massive stålsøyler opp hele byggets høyde og støtter opp under det forlengede taket som hviler over inngangspartiet, disse markerer også hjørnene på bygget.

Tauverk.jpg

Fordi den langstrakte bygningskroppen har et hevet midtparti, som man ser både ute og inne ved hjelp av ´´ryggsøylen´´ i glass, minner formen også om den klassiske basilikaformen. Raden av glass oppe ved taket viser da til vindusrekkene som er vanlig å se i en kirke (Klerestorium).
Mellom betongveggene går en noe tilbaketrukket glassvegg fra gulv til tak før det hele ender i et saltak med en ryggsøyle av stål og glass. Fasadeveggen har ett elevasjonsnivå, dette vil si at fasaden fortsetter uavbrutt oppover. Betongveggen slutter, for så å etterlate et tomrom opp til taket, mens den mer tilbaketrukne glassveggen fortsetter uavbrutt helt opp til taket.

Volumer.jpg

Bygningen består av flere volumer som ikke ligger vinkelrette på hverandre.
Dette, kombinert med at de også stikker ut fra veggen med forskjellig lengde, gir en bevegelse i en ellers flat og kjedelig vegg.

Innsiden av bygget oppleves som åpent og luftig. Som på et stort skip er det åpent i midten med gangbroer over slik at det ikke skal bli alt for vanskelig å bevege seg rundt. Etter som man kommer lenger inn i bygget blir det mer lukket av praktiske grunner, da overetasjen huser blant annet laboratorier, men det er fortsatt et og annet åpent rom fra tak til gulv for å minne oss på at vi fortsatt er i samme bygning. Dette er en bygning som i sin helhet skal gjenskape det maritime, ikke bare i fasaden, men også interiørt i hele bygningen.

Utsikt%2C%20hovedrom.jpg

Fiskerifagbygget rommer både offentlige områder: amfiet i inngangen og hele vestibylen, som er åpent helt opp til glasstaket i inngangspartiet, men også undervisningsrom, kontorer, laboratorier og verksted/tekniske rom, Hver etasje har en ganske smal passasje utenfor rekken av kontorer langs ytterveggen, med et rekkverk ut mot det åpne rommet midt i bygget. Gangveier strekker seg på tvers og på skrå mellom kontor-gruppene i samme etasje, og litt bratte trapper mellom etasjene gjenskaper følelsen av skipets trappeforbindelse fra dekk til dekk. Det store rommet er utformet slik at man får en følelse av å være på dekk på et skip.

Garn.jpg

I det store, åpne rommet henger en krabbeteine .Belysning i heis og i ganger er som sikrede ute-lys på skipsdekket, dørene inn til tekniske rom har runde “lugar”-vindu (Koøye). I sidefløyen henger fangst-håver for plankton og smådyr som dekor i åpne rom.
I et indre trapperom er hele gangen ned prydet av flise-dekor av grønne bølger med sjøsprøyt, som formelig slikker over håndlista i trappeløpet.

B%C3%B8lger.jpg

Den mest iøynefallende delen av kunstverkene i bygget er verket «Opprinnelse» , som består av fem ulike deler. Kunstneren Hagbart Solløs har stått for mange offentlige utsmykninger rundt om i Norge. «Opprinnelse» er en integrert del av inngangspartiet og hallen/vestibylen i bygningen. Vi møter dette verket ute og inne. Den første skulpturen møter oss utenfor, i inngangspartiet: “Opprinnelse I” er en stående, 400 cm høy skulptur av steinen larvikitt*.

Opprinnelse%201.jpg

Den neste, Opprinnelse II, er både ute og inne: denne skulpturen består av to liggende deler i uthugget og polert larvikitt: 3.30 m lang og 1.15 m bred. Den ene delen er utenfor et av de store frontvinduene. Inne, på den andre siden av vindusglasset, ligger den andre halvparten, som om den var krøpet gjennom vinduet.

Opprinnelse%202.jpg

“Opprinnelse III” er den mest iøynefallende del av verket. Fra inngangspartiet og innover i byggets lengde, over gulvet og opp trappene, snor det seg et blått bånd av glass. Ved foten av trappa hviler en stor, tilnærmet kvadratisk steinblokk, grovt tilhugd i granitt. Midt i denne skyter det seg opp en stor, sirkelformet stein, av den samme larvikitten, men polert, slik at spillet i farger og mønster i steinen kommer fram. Oppover i trappa er det 9 mindre granittskulpturer. Disse er plassert på platåer i blåfarget betong. Som en liten elv av blått glass «renner» de fargede glassflatene mot utgangsdøra. Midt i denne «elva» reiser den store, runde steinen seg. Hva ser du når du ser den ?

Opprinnelse%203.jpg

Verket har ytterligere to deler : “Opprinnelse IV” som står ved toppen av trappa; en stående skulptur ( 200 x 30x57 cm)
som også spiller på vekslingen mellom polert og matt overflate.
“Opprinnelse V” er plassert lenger inn på grunnplanet i bygget, og består av to frittstående,
nokså like deler i delvis hugget og polert larvikitt ( 156x140x 30 cm)
Gjennom utforming og plassering av skulpturene har Solløs ønsket å binde sammen rommet inne og ute til en helhet, gjennom maritime skulpturer .

Campus i Breivika er bygget i en relativt enhetlig stil,
med innganger og retninger som henviser til et planlagt bevegelsesmønster gjennom området. Fiskerihøgskolen skiller seg ut både i stiluttrykk,
plassering, aksial orientering og form.
Dette signaliserer en selvstendighet som henviser til Fiskerihøgskolen som egen institusjon,
før den knyttet seg til universitetet som fakultet.
Postmodernismen er vanskelig å definere om man skal peke på spesifikke trekk og elementer,
og fremstår mer som en karakteristikk og holdning som skiller seg fra tidligere perioder.
Modernismen fremmet funksjonalitet og rene former, mens postmodernismen ofte fremstår som mer særegen og identitetsskapende i uttrykket.

Plantegning.jpg

Fiskerihøgskolen består av flere volumer av varierende form og størrelse. Delene er vinklet forskjellig, men henger sammen som en enhetlig bygning. Denne måten å leke med form og volumer er typisk postmodernistisk.
Inngangspartiet forteller klart og tydelig hvilken type bygning man står ovenfor, og skaper identitet. Kunstverkene og interiøret gjør bygningen levende og gir den en egen stemme. Dette hører til den postmodernistiske arkitekturen som søker mindre kald og følelsesløs utforming og dekorasjon enn det man så i modernismen.

Fiskeri har lang historisk bakgrunn i Norge, men institusjonen som tilrettelegger for forskning og kunnskapsformidling rundt feltet, er relativt nytt. Har studieretningen lavere status fordi det stammer fra en praktisk orientert hverdag?
Blir det sett på som en praksis med sterkt tilknytning til vår kultur, men ikke et verdig akademisk område?
Fiskerihøgskolen er den eneste i landet som tilbyr fiskeri- og havbruksvitenskap, noe som åpner for en mulighet til å legge særpreg på bygningen da det ikke er lignende bygninger å vise til.
Det finnes ikke mange tekster om bygget, og man kan jo lure på om det er fordi det ikke er interessant tematisk, eller fordi det er lite å sammenligne med?

Bygningen utstråler en tydelig faglig identitet, og setter preg på universitetsområdet. Den skiller seg ut både i plassering og orientering i landskapet i tillegg til måten interiør og dekor er brukt i samsvar med arkitekturen for å skape en tydelig kommunikasjon om fagområdet. Uansett om dette er ment for å kommunisere en selvstendighet fra resten av univeristetet, eller for å poengtere en stolthet for det unike fakultetet, er bygningen identitetskapende for Campus Breivika.

Spørsmål for videre refleksjon:
- Hva gjør at vi kan kalle et bygg postmodernistisk?
- Hva assosierer du til /ser du når du møter den store, runde steinen i golvet ?
- Kan du finne andre virkemidler arkitektene har brukt i bygget, som peker mot det maritime ?

Vil du lese mer om bygningen?
- Digitalt museum
- Arkitekturguide
- Steinsvik arkitekter

(Bilder: Privat fotografi)

*Larvikitten er en magmatisk, altså vulkansk bergart, som finnes i to varianter, en lysere grå og en mørk. Larvikitten finnes i det såkalte «Oslofeltet« og tas ut hovedsakelig i Larvik, derav navnet. Larvikitt brukes som fasadestein, gulvfliser eller som annen dekorativ stein. Steinen gir to ulike inntrykk i den grå, upolerte og i den polerte larvikitten, som viser seg å ha et vakkert spill i skygger og farger.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License